contact@haitiwonderland.com+509 36184317

Dekouvri

Panye

18 novanm ann Ayiti: Komemorasyon batay Vertières
18 novanm ann Ayiti: Komemorasyon batay Vertières
18 novanm ann Ayiti: Komemorasyon batay Vertières
  • Istwa
  • 17 Jen 2024
  •     2

18 novanm ann Ayiti: Komemorasyon batay Vertières

Chak ane, 18 novanm, Ayiti selebre youn nan evènman ki pi enpòtan nan listwa li: batay Vertières la. Dat sa a, ki se yon senbòl kouraj ak detèminasyon, raple viktwa desizif twoup ayisyen yo sou fòs kolonyal franse yo an 1803, konsa pave wout pou endepandans Ayiti, te pwoklame premye janvye 1804.

Haïti
Haïti
Haïti

Kontèks istorik

Batay Vertières te fè pati Revolisyon ayisyen an, yon revòlt ki te dire plizyè ane ki te dirije pa esklav Afriken yo ak desandan yo kont opresyon kolonyal franse. Apre abolisyon esklavaj la an 1793 pa komisyonè Repiblik Fransè yo, konfli ant diferan gwoup pouvwa yo te kontinye, sitou ak retablisman esklavaj pa Napoleon Bonaparte an 1802.

Dirije pa Jean-Jacques Dessalines, fòs ayisyen yo te goumen avèk kouraj kont twoup franse yo, ki te dirije pa jeneral Rochambeau, pandan batay Vertières la. Nan dat 18 novanm 1803, ayisyen yo te enflije yon defèt desizif sou fransè yo, ki make fen epòk kolonyal la ak kòmansman premye repiblik nwa lib nan mond lan.

Haïti
Haïti
Haïti

Enpòtans batay Vertières

Viktwa nan Vertières se plis pase yon batay genyen; li reprezante fen opresyon kolonyal ak emansipasyon yon pèp. Li se senbòl batay pou libète ak egalite, valè fondamantal ki te enspire lòt mouvman endepandans atravè mond lan.

Pou Ayiti, Vertières se yon moman fyète nasyonal ak komemorasyon kouraj zansèt yo ki te sakrifye lavi yo pou libète. Batay sa a non sèlman te chanje desten nasyon ayisyen an, men tou li te gen yon gwo enpak sou istwa lemonn nan demontre ke esklav yo te kapab libere tèt yo epi dirije pwòp peyi yo.

Haïti
Haïti
Haïti

Selebrasyon ak komemorasyon

18 Novanm, komemorasyon batay Vertières la make pa plizyè aktivite atravè peyi a. Seremoni ofisyèl, parad militè, diskou patriyotik ak evènman kiltirèl yo òganize pou onore ewo revolisyon ayisyen an. Lekòl, enstitisyon ak fanmi yo patisipe aktivman nan selebrasyon sa yo, raple enpòtans jou sa a nan listwa nasyonal la.

Vil Cap-Haitien ak Vertières, kote batay la te fèt, te vin sant komemorasyon, ki te atire plizyè milye vizitè ak diyitè. Evènman sa yo ede ranfòse santiman inite nasyonal la epi transmèt bay jèn jenerasyon eritaj kouraj ak rezistans zansèt yo.

Haïti
Haïti
Haïti

Panse kontanporen

Pandan plizyè dizèn ane yo, komemorasyon batay Vertières la te pran plizyè dimansyon, pafwa te gen refleksyon sou eta aktyèl nasyon an. Ayisyen pwofite jou sa a pou non sèlman selebre sot pase a, men tou pou reflechi sou defi aktyèl ak pwochen. Diskou politik ak analiz sosyal jounen sa a souvan adrese kesyon libète, jistis sosyal ak devlopman nasyonal, enspire pa ewoyis konbatan Vertières yo.

Batay Vertières nan dat 18 novanm 1803 rete yon poto idantite ayisyen ak yon rapèl pwisan sou potansyèl imen pou simonte advèsite. Nan komemore viktwa sa a, Ayiti onore zansèt li yo, ranfòse idantite nasyonal li epi sonje enpòtans libète ak jistis. Se yon jou refleksyon, selebrasyon ak renouvèlman devouman pou ideyal ki te gide nasyon an nan endepandans.

Pataje
Konsènan otè a
Appolon Guy Alain
Appolon Guy Alain
Appolon Guy Alain

Full Stack Developer, Créatif, expérimenté, passionné des nouvelles technologies et de l’art.

Gade lòt atik Appolon Guy Alain
Depaneur Charles

I’m always surprised, but yet not at what Haitian people can accomplish. Thank you for enlighten me.

17 Novanm 2024 | 02:16:11 PM
Ashley

Usa

17 Novanm 2025 | 03:34:40 PM
Kite yon kòmantè

Dènye piblikasyon yo

Carrefour: Kay Jèn Yo s’ouvre aux enfants

Dans le cadre du programme de promotion des droits et de l’épanouissement de l’enfant "Timoun se moun" piloté par l’organisation Action Communautaire de Transformation et d’Intégration Formelle (ACTIF), Kay Jèn Yo organise, du 18 au 24 août 2025 (9h am - 1h pm), "Espas Lajwa", un camp d’été qui cible trente (30) enfants de 7 à 15 ans. Une grande panoplie d’activités éducatives, créatives et ludiques sont programmées pour le plus grand bien des enfants. Ils auront droit à des ateliers de : peinture, crochet, macramé, langue des signes, théãtre, lecture, échec, etc. Dans un contexte aussi traumatogène où la violence est monnaie courante, de telles initiaves sont d’une importance capitale. " Les enfants ne sont pas imperméables au stress et autres pathologies que peut provoquer la situation morbide qui sévit dans le pays actuellement", souligne Blondy Wolf Leblanc (Gabynho) DG a.i de ACTIF. "Espace Lajwa se veut donc, un refuge, un lieu où les enfants peuvent s’exprimer en toute sécurité, un espace sécurisant où ils peuvent exprimer leurs émotions à travers plusieurs médiums", précise-t-il. Plus loin, l’animateur socioculturel encourage d’autres structures à travers le pays à prendre des initiatives de ce genre au bénéfice de la santé mentale des enfants. Espas Lajwa est quasiment gratuit. Un frais de participation de 150 gourdes est requis pour la semaine. Quid Kay Jèn Yo Issu du projet "Pran Swen Tèt ou", Kay Jèn Yo est un projet de l’organisation ACTIF supporté par La Perfection École de Haute Couture visant à combattre la violence par l’engagement communautaire à travers des programmes de formation professionnelle et artistique. Situé au numéro 18, imp. Thoby, rue Desdunes, Mahotière 79, Kay Jèn Yo est ouvert du lundi au dimanche (9h am - 6h pm). Sebastien Jean Michel

Newsletter

Abòne ak bilten nou an pou w rete enfòme de tout aktivite nou yo ak aktyalite sou Ayiti.

Ayiti / Ganthier: Mwen pral kite w antre, yon od sou relasyon modèn pa Igens VIL

Siyifikasyon nan sans nan renmen Komin Prezidan Boniface Alexandre ak Martial CELESTIN pwodui yon atis ki gen talan. Wi, Ganthier kanpe kòm youn nan pi bon reprezantan li sou sèn entènasyonal la. "I Let You In" se yon tit ki mete konpleksite nan relasyon etewojèn atravè mond lan. Opus sa a, tou de pwovokan ak manyen, reveye lespri a, kò ak nanm. Mwen santi m pwofondman sou fason atis Igens VIL la, yon vrè figi anblèm nan Ganthier, evoke emosyon entans ak pwovoke refleksyon sou pwoblèm yo nan relasyon santimantal kontanporen. Chak vèsè konpozisyon sa a, ki ekri ansanm ak Dayvin Kaponda, gen mesaj pwofon sou tolerans anvè lòt moun, aspirasyon nou yo ak anbisyon nou yo, vrè fondasyon lanmou natif natal. Li se sans nan lavi. Malgre boulvèsan lavi chak jou ak malantandi inevitab nan relasyon moun, li raple nou ke “nan lavi mwen, toujou gen yon mwen; Mwen te eseye tout bagay. Menm si li pran yon etap tounen, mwen pare pou fè li. E si sa nesesè, m ap mete ajenou." Chantè a, ki te pase yon gwo pati nan adolesans li nan Galette-Chambon, premye seksyon minisipal nan komin Ganthier, ap travay kounye a nan endistri mizik fransè a. Li elokans ak abilman adrese triyang konplèks nan relasyon santimantal: sakrifis, tolerans ak kominikasyon. Travay remakab sa a merite tande tout kote; li enspire lafwa, refleksyon ak aksyon. Gensbe, ke yo rekonèt kòm Igens VIL, merite prim pou chante sa a. Gitaris, chantè, konpozitè ak akademisyen an Frans, li enkòpore yon melanj talan ki ra pou yon jèn ayisyen ki angaje nan domèn egzijan sa yo ki mande tan, sakrifis ak anpil enèji. Jodi a, Gensbe se nan pik li epi li pa janm abandone. Plis chante ap travay pou nou, mezanmi. Abònman ak Gensbe sou YouTube ak lòt platfòm. Li se san dout youn nan pi bon atis ayisyen pami gwo non entènasyonal yo. Mwen pral kite ou antre.

Dènye piblikasyon yo

Istwa

Istwa

Premye nasyon nwa ki te libere tèt li anba esklavaj ak pran endepandans nan men Lafrans an 1804 e ki te enfliyanse lòt mouvman liberasyon atravè mond lan, enspire lit pou libète ak egalite.

Bote natirèl

Bote natirèl

Ayiti beni ak peyizaj natirèl espektakilè, ki gen ladan plaj sab blan, mòn ak divèsite biyolojik rich.

Eritaj

Eritaj

Ayiti gen yon eritaj istorik rich, ki gen ladan sit tankou Sitadèl Laferrière ak Palè Sans-Souci, ki nan lis UNESCO Mondyal Eritaj.

Kilti

Kilti

Ayiti gen yon kilti rich ak divèsifye, enfliyanse pa eleman Afriken, Ewopeyen yo ak endijèn. Mizik, dans, atizay ak kizin ayisyen yo selebre atravè lemond.

  • +
    • Piblikasyon